«Angrep på Internett» – Russland oppretter sitt eget statlige nettverk

Det har vært snakk om et «statlig Internett» i Russland, om total sensur og kontroll, om et angrep på de siste gjenværende frihetene i Giant Kingdom i flere måneder. Nå er det det
så langt: Russlands kontroversielle lov på et eget internett trådte i kraft fredag. Kreml-sjef Vladimir Putin smalt kritikk fra nettverkseksperter og menneskerettighetsforkjempere i mai da han undertegnet loven. Uansett hva det koster,
Råvare og atomkraft må ha et autonomt internett i tilfelle et mulig cyberangrep fra utlandet eller andre farer.
Det er et spørsmål om «nasjonal sikkerhet».

Kritikere snakker derimot om en forestående digital isolasjon av Russland. Allerede er det slik at mange internettsider som er fritt tilgjengelige i Tyskland, for eksempel, forblir sperret for russiske brukere – for eksempel Kreml-motstanderen Mikhail Khodorkovsky. Menneskerettighetsorganisasjonen Agora ser loven som en «grunnleggende snuoperasjon» i regjeringens politikk når det gjelder kontroll av Internett.

En uavhengig digital infrastruktur

Tusenvis – spesielt unge mennesker – hadde demonstrert mot loven om våren. De frykter at Kreml i fremtiden kunne slå av Internett etter vilje av politiske årsaker. Putins talsmann – Dmitri Peskov, ansvarlig for internettproblemer i Kreml – avfeide dette som tull. Ingen har tenkt å koble Russland fra World Wide Web. Snarere er det faren for at Vesten vil koble Russland fra nettet. Derfor trenger landet en uavhengig digital infrastruktur.

utstilling

Bare reservestrukturen for mer sikkerhet er opprettet, sa lederen for informasjonspolitiske komiteen i den russiske statsdumaen, Leonid Lewin. «Runet» er fortsatt en del av det verdensomspennende nettverket. Det handler om sikker nettverkstilgang for russiske brukere, uavhengig av hvordan utenlandske tilbydere jobber. I tillegg bør det autonome nettverket brukes bare i tilfelle fare utenfra – så vel som praksis.

Moskva-eksperten Alexander Isawnin fra den uavhengige organisasjonen Roskomswoboda som kjemper for friheten til Internett, ser også økonomiske interesser bak loven. Målet er å redusere antallet rundt 5000 tilbydere i det hittil frie markedet ved direkte statlig intervensjon. Teknisk var mye fremdeles uklart.

Det er imidlertid klart at den russiske internettrafikken bør dirigeres via kryss i deres eget land, forklarer Isawnin. Infrastrukturen for dette har ennå ikke blitt bygget. For det første bør tilbydere skaffe seg utstyr som gjør det mulig for den øverste regulatoren Roskomnadsor å direkte kontrollere innhold og kontrollere trafikken.

Det tidligere frie markedet vil bli ødelagt, sier Isawnin. «Med loven har staten instrumentet til å gripe direkte inn – noe slikt eksisterer ikke i Tyskland, og etter all erfaring så langt, er det verste å forvente,» sier han i et intervju med det tyske pressebyrået. Isawnin frykter at med økende monopolisering, kan Internett bli tregere og dyrere i fremtiden. Samlet, men også tvilsom, om de teknisk sett alle kunne fungere i det hele tatt.

Selskaper klager allerede over enorme kostnader, fordi de må lagre trafikk i flere måneder. Selskapene ba nylig den russiske lovgiveren om å betale kostnadene. Den russiske staten ønsker å lage en helt ny infrastruktur for å være uavhengig av amerikanske selskaper, hvor hittil mesteparten av dataene er lagret. Russerne har lenge vært plaget av at særlig vestlige Internett-selskaper har tilgang til de verdifulle datasettene.

Data fra russiske statsborgere er kanskje ikke lenger lagret på servere i utlandet i henhold til en annen lov. Dette førte til blokkering av karriererettverket LinkedIn i Russland. Mot Facebook og Twitter var det så langt hovedsakelig trusler og administrative straffer. Inngangene er imidlertid ikke sperret.

Trussel mot friheten til Internett

Organisasjonen Reporters Without Borders (ROG) kritiserer loven som et ytterligere angrep på presse- og ytringsfriheten. Kontroll og filtrering av datatrafikk vil nå ligge hos medietilsynet og den hemmelige tjenesten. Derfor er loven en trussel mot internettets frihet, sensurforsøket. «Det beviser at den russiske ledelsen er klar til å bringe hele infrastrukturen i nettverket under politisk kontroll for å kutte av den digitale informasjonsflyten når det trengs,» sier ROG-administrerende direktør Christian Mihr.

De som hadde vært rundt under opposisjonens protester i fjor sommer, fikk imidlertid en forsmak på hvordan det kan føles i fremtiden. Delvis var det ikke lenger mulig å legge ut meldinger i sosiale nettverk eller til og med bare via telefon. I protester i den russiske republikken Ingushetia i Nord-Kaukasus ble tilgangen til Internett i 2018 ifølge media ganske enkelt blokkert.

– Det krever mye arbeid å kjempe mot de negative konsekvensene av loven, sier internettombudsmann Dmitrij Marinichev i et intervju med tabloide MK. Han ser fortsatt de frihetselskende refleksene i det russiske samfunnet intakte – i motsetning til for eksempel Kina, der Internett aldri har vært gratis.

«Tommelfingrene» kan bli strammere på kort sikt for å gjøre noen lokale jobber, men et «kinesisk internett» kan ikke implementeres, «sier han. Marinichev håper at loven blir opphevet til slutt.

Mer om emnet: Tre ganger sutre: Kinas sosiale kredittsystem

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *